Økokrim mener mobilmønstre og telefonsamtaler i forkant av ulveskyting 6. og 7. januar kan verifiseres med funn i terrenget. Forsvarerne peker på hverdagsliv og uenighet om DNA og hybridgrensen.
Økokrim har lagt frem bevis knyttet til to ulver som ble skutt 6. og 7. januar, etter at de skal ha fått mistanke om at deler av miljøet forberedte jakt i det stille.
I desember 2024 og tidlig i januar fulgte Økokrim ekstra nøye med på meldingstrafikken.. I retten beskriver politiadvokat Tone Strømsnes Olsen hvordan samtalene handlet om observasjoner av flere ulver, og om hva man kunne gjøre når det kom mer sporsnø.. Blant meldingene som trekkes frem, er formuleringer som «Nå har vi en jobb å gjøre når det kommer mere sporsnø» og «Får skyte av alle dem, bare det blir snø, så kaller vi det revejakt her oppe, lettere å se hvor de går da.»
– Vi mener at personene gjorde seg klare til ulvejakt gjennom desember, sier Strømsnes Olsen. Hun omtaler dette som eksempler på at man ikke bare diskuterte ulv, men også forsøkte å rigge situasjoner for jakt i perioden.
Aktor mener telefonavlytting ble satt i gang etter at Økokrim fikk mistanke om miljøet, og at skjulte etterforskningsmetoder – herunder telefonavlytting gjennom vinteren – avdekket et mønster.. Førstestatsadvokat Håvard Kampen forteller at samtalene etter hvert ga Økokrim et inntrykk av at ulvejakt faktisk var i ferd med å skje.
– Gjennom det arbeidet opplever vi at ulvejakt skjer, og den 7. januar så får vi i etterkant et inntrykk av at nå har de skutt en ulv, sier Kampen. Han forklarer at de analyserte materialet som var kommet inn og identifiserte hvor det etter deres vurdering måtte ha skjedd. Så fulgte de opp i felt.
Kampen beskriver fremgangsmåten som en kjede mellom det som ble sagt i telefon og det som ble funnet fysisk: først rykker man ut på natten, deretter undersøkes spor. Ifølge Økokrim fant de en felt ulv. I overvåkingsmaterialet mener de også å se at det samme kan ha skjedd dagen før.
– Da må vi ut et annet sted, og der finner vi ved hjelp av en blodhund et spor etter den andre ulven som er blitt borte, sier Kampen. Han knytter dette til poenget om verifisering: at hypotesene fra meldingene kan bekreftes gjennom funn.
I saken trekker forsvaret en annen linje.. Advokatene hevder at Økokrims tolkning av telefonsamtalene ikke kan forstås riktig uten å se den i lys av hverdagen til de tiltalte.. – Saken kan ikke forstås riktig løsrevet fra den hverdagen de tiltalte lever i, sier Anne Marie Sundby, forsvarer for en av de tiltalte som har erkjent å ha skutt et dyr, men ikke straffskyld for ulovlig ulvejakt.
Hun mener at referansene til ulv og spor ikke nødvendigvis betyr planlagt jakt på samme måte som aktor legger til grunn.. – De lever med ulven tett på.. Utmarka er en del av det daglige livet, sier Sundby.. Hun peker samtidig på hvordan tilstedeværelse av ulv får praktiske konsekvenser for folk som bor i nærområdene.
Sundby beskriver det som en utfordring å ha kontroll på hvor ulven befinner seg, og nevner at hunder slippes i utmarka og at det også handler om barn.. Som eksempel sier hun at foreldre ikke lar barn leke fritt på tunet om de får beskjed om at det er ulv i området.. – De lar ikke barna gå til bussholdeplassen, de må kjøres til skolen.. Det er helt nødvendig for hverdagslivet, sier hun.. Hun svarer samtidig på aktors argumentasjon om at meldingsaktiviteten viser at man har gått etter bestemte ulver for å skyte.
– Hva tenker du om at aktor mener at meldingsaktiviteten beviser at de har gått etter disse ulvene for å skyte dem? Det er jeg sterkt uenig i, og det vil den videre bevisførselen også underbygge, sier Sundby.
Uenigheten handler ikke bare om tolkning av samtaler, men også om biologiske spor.. Forsvarerne har bedt Økokrim om å gjennomføre uhildede DNA-analyser av de to ulvene som er omfattet av tiltalen.. De ønsker klarhet i om ulvene som ble skutt tilhører den skandinaviske ulvestammen, om de eventuelt er blandet med hundegener (hybrider), eller om det finnes en annen forklaring.
Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen viser til at Økokrim har gjort grundige tester av ulvene – og at de mener å ha grunnlag for å si at ulvene er del av den skandinaviske ulvebestanden.. Hun understreker at det er norske myndigheter som bestemmer hvor grensen går, altså hvor mye hundegener en ulv kan ha før den regnes som hybrid i norsk natur.
Samtidig reiser forsvarssiden et mer prinsipielt spørsmål om selve vernet av ulvestammen.. Forsvarer Trygve Staff mener fredningen fra 1973 bør forstås annerledes.. – Hvis man leser vedtaket og begrunnelsen for fredningen fra 11.. mai 1973, så ser man tydelig etter mitt syn at tanken er å frede for å bevare en bestående bestand, sier han.. Staff hevder at den opprinnelige norske ulvestammen døde ut, og at den nye innvandrede bestanden skal være genetisk distinkt annerledes enn den gamle.
– Og så har det kommet noe som NTNU har funnet ut er genetisk distinkt ulikartet fra den opprinnelige norske stammen, sier Staff.. Han mener at spørsmålet om fredningen fra 1973 dermed også gjelder den nye ulvestammen, og sier at dette aldri er behandlet i Høyesterett.. I retten trekker han også paralleller til andre vernevedtak for individer, der geografi og reprodusering påvirker vurderingene.
Den praktiske kjernen i saken er at den juridiske vurderingen må lande på hvor bevisene faktisk peker: forteller telefonspor og observasjonslogikk om jakt, eller handler samtalene om hverdagsmessig tilpasning til ulv i utmarka?. Og hvordan skal DNA-funn settes inn i en større forvaltningsramme der definisjonene av «den norske ulven» og grensene for hybridisering har stor betydning?. For dem som lever med ulven tett på, kan uansett dommens utfall bli et spørsmål om både trygghet, kontroll og hvordan myndighetene tolker det som skjer i terrenget når vinteren kommer og sporsnøen gjør alt synligere.