Flere nordmenn endrer handlevaner som følge av dyrtid. Ifølge Misryoum viser tall at stadig flere bevisst benytter seg av kampanjer og bonusordninger.
Tre pølser for prisen av to, store rabatter på kaffe og gode priser på sjømat. Tilbudsaviser preges om dagen av aggressive kampanjer som skal lokke kunder inn i butikkene.
Flere år med dyrtid og høye matpriser har satt dype spor i nordmenns handlevaner. En fersk undersøkelse gjennomført for Lendo viser at fire av ti forbrukere har hamstret matvarer på tilbud det siste året.
Denne adferden markerer et skifte i norsk kultur, hvor man i større grad enn tidligere aktivt forfølger bonusordninger, cashback og kupongliknende tilbud for å få budsjettet til å strekke til.
Dette skiftet er viktig fordi det viser hvordan vedvarende økonomisk press endrer grunnleggende forbruksmønstre og gjør oss til mer strategiske planleggere i hverdagen.
Selv om begrepet «hamstring» for mange vekker assosiasjoner til tomme hyller under pandemien, mener eksperter at moderne storhandling av holdbare basisvarer kan være en rasjonell økonomisk strategi.. Det handler om å bygge et varelager av varer man uansett bruker, fremfor impulskjøp av luksusartikler.
Dagligvareaktørene merker presset tydelig på tallene. Hos Coop Obs opplyses det at nesten halvparten av omsetningen nå kommer fra kampanjevarer. Kjededirektør Stine Sjølie bekrefter at kundene aldri har vært flinkere til å utnytte de mulighetene som ligger i tilbud og kampanjer.
Også hos Norgesgruppen ser man en endring i hvordan kundene forholder seg til medlemskap og kundeklubber. Bonusuttakene har skutt i været, og folk planlegger nå innkjøpene sine rundt spesifikke dager med ekstra gode betingelser, som for eksempel Trippel-Trumf-torsdager.
Ifølge professor emeritus Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole er denne utviklingen et tegn på en rasjonell tilpasning til en krevende økonomisk virkelighet. Selv om kjøpekraften statistisk sett har begynt å forbedre seg, henger følelsen av å være fattigere igjen hos mange husholdninger.
Denne adferden fungerer også som en sikkerhetsventil for mange som kjenner på usikkerhet knyttet til både nasjonal økonomi og den urolige verdenssituasjonen. Å ha et lager av nødvendighetsartikler hjemme gir en form for trygghet når fremtiden føles uforutsigbar.
Det gjenstår å se om disse nye handlevanene vil vare når økonomien stabiliserer seg ytterligere. Mye tyder på at vi befinner oss i en periode med varig endring, drevet av både bevisstgjøring rundt egne penger og en generell uro for hva morgendagen bringer.
Summen av disse handlingene reflekterer ikke bare økonomisk nødvendighet, men også en psykologisk mestringsmekanisme i en tid preget av global usikkerhet.