En ny SSB-rapport sår tvil om den utbredte oppfatningen om at nordmenn har fått dårligere råd. Tallene viser en annen virkelighet enn den mange føler på.
Folk i Norge har ikke fått dårligere råd de siste årene, til tross for at mange føler at økonomien har strammet seg til.
Tirsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem rapporten «Utsyn over norsk økonomi 2025», som tar for seg utviklingen i det norske samfunnet.. Forskerne bak rapporten har undersøkt det subjektive begrepet «dyrtid» opp mot faktiske økonomiske data, og konklusjonen utfordrer det gjeldende narrativet i samfunnsdebatten.
Gapet mellom tall og følelser
Det er en markant forskjell mellom hva folk oppgir i spørreundersøkelser og hva de faktiske inntektsdataene viser.. SSB-forsker Audun Langørgen påpeker at den generelle inntektsveksten de siste årene har vært tilstrekkelig til å kompensere for prisstigningen.. Når husholdningenes disponible inntekt etter inflasjonsjustering faktisk har holdt seg oppe, blir det et paradoks at så mange rapporterer om en opplevd økonomisk krise.. Dette gapet mellom objektive indikatorer og den subjektive opplevelsen er et fenomen som økonomer og sosiologer nå må se nærmere på for å forstå den folkelige frustrasjonen.
En viktig forklaring på denne diskrepansen er psykologien knyttet til faste utgifter.. Boligeiere, som ofte har store lån, har vært særlig eksponert for rentehevinger.. Disse økte rentekostnadene er svært synlige i nettbanken hver måned, noe som skaper en umiddelbar følelse av trangere tider.. Samtidig peker forskerne på at mange boligeiere kan undervurdere den inflasjonsgevinsten de har hatt på gjelden sin, ettersom verdien av lånet synker i takt med at prisnivået i samfunnet ellers stiger.. Videre er vi mennesker programmert til å legge merke til prisøkninger på varer vi kjøper ofte, som dagligvarer, mens vi i mindre grad legger merke til komponenter i økonomien som faktisk kan ha blitt billigere eller mer stabile.
Dyrtid som historisk begrep
Begrepet «dyrtid» har preget mediebildet og den politiske samtalen siden 2021.. SSB-rapporten maner imidlertid til besinnelse når vi sammenligner dagens situasjon med historiske kriser.. Sammenlignet med tidligere perioder som har fått merkelappen «dyrtid», har den siste inflasjonsbølgen vært relativt moderat og kortvarig.. Det er lett å la seg rive med av dagsaktuelle overskrifter, men når man ser utviklingen over en femårsperiode, tegnes et bilde av en norsk økonomi som har vist seg langt mer robust enn hva mange fryktet.
Det er likevel ingen tvil om at usikkerheten fremover preger folk flest.. Globale hendelser, som uroen knyttet til blokaden av Hormuzstredet, skaper frykt for nye energipris-sjokk.. Dersom disse konfliktene skulle eskalere, står vi overfor en reell fare for at den nåværende økonomiske stabiliteten kan bli utfordret på en måte som treffer lommebøkene hardere enn vi har opplevd så langt.. Det er denne frykten for fremtiden, snarere enn den faktiske situasjonen i dag, som ser ut til å dominere nordmenns økonomiske selvbilde.