Etter omfattende medieoppslag om koblinger til Jeffrey Epstein, har den profilerte diplomaten Mona Juul besluttet å gå av med pensjon fra Utenriksdepartementet.
Mona Juul slutter i UD etter at hun har blitt enig med Utenriksdepartementet om å avslutte sitt arbeidsforhold. Den erfarne diplomaten går av med pensjon 1. mai, noe som markerer slutten på en lang og innholdsrik karriere.
Beslutningen kommer i kjølvannet av to måneder med vedvarende oppmerksomhet rundt hennes og ektemannen Terje Rød-Larsens relasjon til den avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epstein.. Hennes advokat, Thomas Skjelbred, bekrefter overfor Misryoum at dette ikke var måten Juul hadde sett for seg å runde av sitt yrkesaktive liv i norsk utenrikstjeneste, men at hun opplever det som den mest riktige veien videre for både seg selv og departementet.
En karriere preget av tunge verv
Juul og Rød-Larsen har i flere tiår vært blant landets mest profilerte diplomater.. Juul har innehatt en rekke sentrale posisjoner, inkludert rollen som Norges FN-ambassadør i perioden 2019 til 2023, samt stillingen som ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet.. Da hun i oktober 2024 ble utnevnt til ambassadør i Jordan og Irak, var forventningene til hennes videre virke store, men situasjonen endret seg drastisk da båndene til Epstein ble trukket frem i lyset.
Saken har utviklet seg til en alvorlig belastning.. Økokrim har siktet Juul for grov korrupsjon, mens ektemannen Terje Rød-Larsen er siktet for medvirkning til det samme, knyttet til parets økonomiske samrøre med Epstein.. Begge avviser kategorisk at de har gjort noe straffbart, men det juridiske og omdømmemessige presset har vært betydelig.. Parallelt med etterforskningen fra Økokrim, har både Utenriksdepartementet og en egen kommisjon på Stortinget satt i gang undersøkelser av Epstein-komplekset og hvordan dette påvirker norsk forvaltning.
Refleksjoner rundt departementets omdømme
Valget om å gå av nå ved oppnådd pensjonsalder fungerer som en avlastning for hele utenrikstjenesten.. Når en så fremtredende person velger å forlate embetet under pågående undersøkelser, handler det ofte om å skjerme institusjonen fra den vedvarende støyen som en slik sak genererer.. Det er en erkjennelse av at tilliten til utenrikstjenesten må ivaretas, og at eksterne prosesser best kan foregå uten at enkeltsaker skaper unødig friksjon i det daglige arbeidet.
For utenrikstjenesten betyr dette et punktum for en krevende fase, hvor fokuset nå kan skifte tilbake til kjernedrift og diplomati.. Saken illustrerer også hvor komplekst det moderne diplomatiet kan være, hvor private relasjoner og historiske forbindelser kan få vidtrekkende konsekvenser for profesjonelle karrierer.. Veien videre for de involverte blir nå i stor grad overlatt til rettssystemet, mens departementet må finne måter å gjenoppbygge den tilliten som saken har utfordret.