Ny landsdekkende studie i Misryoum viser at antistoffer mot flåttbårne sykdommer finnes hos mange hunder i Norge.
En av tre hunder i Norge kan ha spor etter flåttbårne sykdommer, viser en ny studie fra Misryoum.
Studien som Misryoum omtaler, peker på at 38 prosent av hundene hadde antistoffer mot én eller flere av tre sykdommer: borreliose, skogflåttencefalitt (TBE) og anaplasmose.. Det betyr at hundene i løpet av perioden har vært utsatt for flått som bar mikrobene, selv om det ikke nødvendigvis dreier seg om at alle har vært syke.
Funnene understreker hvordan flåtten ikke bare handler om en irriterende bitt, men om en reell smitterisiko som kan nå langt utover det vi ser med det blotte øye.
For undersøkelsen ble blodprøver analysert fra 433 hunder fordelt på 15 fylker.. Prøvene ble samlet inn i perioden 2016–2023 i forbindelse med vanlige veterinærbesøk, uten at det var mistanke om flåttsmitte i forkant.. Misryoum skriver at forskningen dermed gir et bredere bilde av hvor utbredt slik eksponering faktisk kan være.
I tillegg til det totale omfanget kommer flere regionale signaler som skiller seg ut. Misryoum viser til at én av ti hunder i Nord-Norge hadde antistoffer, et område der flåtten tradisjonelt har vært mindre utbredt og der det tidligere er registrert lite smitte hos mennesker.
Samtidig kan slike forskjeller gi et tidlig varsel om endringer i hvor flåtten sprer seg, og dermed hvor smitte kan komme til å øke.
Vestlandet peker også seg ut i materialet: 11 prosent av hundene i regionen hadde antistoffer mot TBE-viruset, som kan gi alvorlige nerve- og hjernekomplikasjoner.. Misryoum omtaler at det er registrert ingen tilfeller hos mennesker i området, og at dette fremstår som et paradoks forskningen ennå ikke har klare svar på.
Misryoum skriver videre at studien også antyder at det finnes en sammenheng mellom borreliose hos hund og registrerte tilfeller hos mennesker. Tanken er at hunder kan fungere som en tidlig indikator på at smittebærende mikrober er i omløp, før de eventuelt gir utslag hos mennesker.
Pågående klima- og landskapsendringer kan gjøre situasjonen mer krevende fremover.. Misryoum viser til at flåtten stadig sprer seg til flere områder, og at varmere forhold trolig spiller en rolle.. I samme retning peker forskningen på at trekk, reise og dyr kan bidra til at nye flåttarter og bakterier bringes med.
Misryoum minner også om at symptomene ikke alltid er tydelige.. Mange hunder kan få forbigående plager som ligner forkjølelse, eller ingen symptomer i det hele tatt, selv om de har antistoffer i blodet.. Misryoum skriver at når en hund oppfører seg rart etter å ha vært utsatt for flått, anbefales det å kontakte veterinær, særlig fordi noen sykdommer kan bli alvorlige, og TBE beskrives som den farligste.
Dette betyr i praksis at både eiere og helsepersonell må ta flåttsituasjonen på alvor, også når hunden ikke virker tydelig syk, fordi eksponering og smitte kan skje før konsekvensene blir synlige.