Direktoratet for romvirksomhet advarer om cyberangrep, sabotasje og solstormer som kan ramme satellitter, navigasjon og rominfrastruktur.
Jordkloden snurrer av seg selv.. Men de usynlige signalene som går fra datamaskinene på jorda, opp til satellittene og tilbake igjen, sørger for at verden går rundt.. – Antall funksjoner i samfunnet som dekkes helt eller delvis av rombaserte tjenester, den er mye større enn de aller fleste er klar over, sier direktør Christian Hauglie-Hanssen ved Direktoratet for romvirksomhet.. TV 2 møter ham i anledning Sikkerhetskonferansen i Oslo.. Om satellittene skulle svikte, vil kartet på
smarttelefonen ikke lenger klare å vise deg hvor du er.. Og skipene på havet vil få vansker med å finne frem til riktig havn.. Det kan skje om en solstorm slår ut den viktige teknologien over oss.. Eller det kan skje om fiendtlige krefter saboterer utstyret.. Det har de flere verktøy for å gjøre.. – Cyberangrep er jo noe av de mest umiddelbare truslene.. Men vi kan også få fysiske angrep på infrastruktur som er
knyttet til rombaserte tjenester, sier Hauglie-Hanssen.. Sabotasje i «space» Romsektoren vokser, når både statlige og private aktører i økende grad forsøker å karre til seg et stykke av kaka som består av et uendelig verdensrom.. Når spenningen mellom land nede på jorda tilspisser seg, kan dette gi utslag i fysiske angrep også oppe i rommet.. – Man ser at forskjellige land jobber med å utvikle teknologi, og rett og slett trener på hvordan man skal
kunne avbryte, fysisk forstyrre eller til og med ødelegge rombasert infrastruktur, forklarer Hauglie-Hanssen.. Han beskriver det som en kostbar trussel.. Forsøker man å skyte ned satellitter med missiler, risikerer man å skape romsøppel og vrakrester som kan gjøre skade på andre satellitter.. Det kan ramme ens egne objekter i rommet.. Samtidig har det den seneste tiden blitt utviklet teknologi som skal rydde romsøppel.. Satellitter som kan dytte større objekter ut av bane, slik at de
faller ned mot jorda og brenner opp i atmosfæren.. – Da snakker vi om satellitter utstyrt med robotarmer.. De kan ta tak i en annen satellitt, ta den ut av bane eller forstyrre og ødelegge den på annet vis.. Den kan sabotere sensorer, også videre, sier Hauglie-Hanssen.. Det europeiske romfartsbyrået ESA planlegger å bruke slik teknologi i oppdraget Clearspace-1 for å fjerne en stor, gammel satellitt fra bane.. Dette skal skje i 2029.. Men teknologien
kan altså potensielt brukes til mindre høyverdige formål.. Slik sabotasje vil heller ikke skape besværlig romsøppel.. – Det vil være en ryddigere måte å ødelegge en satellitt på.. Men det er også veldig ressurskrevende, forklarer Hauglie-Hanssen.. Mål på norsk jord Derfor er han tydelig på at sabotasjen man frykter er mest økonomisk når den skjer enten med cyberoperasjoner, eller med sabotasje mot mål på land.. For å sikre seg mot dataangrep, er det viktig å
bygge robuste systemer, sier romfartsdirektøren.. – Det er mange nivåer du kan sikre deg på.. Det ene er fysisk sikring, av stedet der du har server.. Det andre er gode digitale overvåkningstjenester av funksjonene.. I tillegg må også de fysiske anleggene på bakken beskyttes.. På norsk jord står et viktig anlegg, og et potensielt mål: Andøya Space.. – Hvordan beskytter man Andøya?. – Jeg tror ikke jeg skal gå inn på detaljer på det.. Det
er noe som er under utvikling, svarer Hauglie-Hanssen.. Anlegget på Andøya beskrives som ettertraktet på grunn av muligheten til å skyte opp i bane over Nordpolen.. Det norske feltet satser særlig på oppskyting av såkalte nanosatellitter, som gjerne veier under ti kilo.. Disse har blitt stadig mer populære i romfarts-næringen.. – Ved alle slike anlegg gjelder det å sikre seg mot inntrenging fra eksterne makter.. Det er snakk om fysisk sikring, og det er snakk
om redundans, forklarer han videre.. Med redunans menes det å ha flere tilgjengelige systemer i reserve, som gjør samme oppgave.. Da kan man ivareta funksjonene også om hovedsystemene blir slått ut.. – Når Andøya eller andre oppskytingssteder utvikles, må man ta hensyn til sikkerhetselementet.. Det gjelder både å trygge anlegget, men det handler også om at man driver med drivstoff med eksplosjonsfare.. Sikringen trenger flere hensyn.. Skumle solstormer Om en solstorm inntreffer, er det derimot
ikke stort man kan gjøre for å sikre seg, sier Hauglie-Hanssen.. – Det er jo noe du ikke kan gjøre så mye med.. Men der er det også snakk om å lage satellitt-infrastruktur sikrere for å kunne tåle mer av det, forklarer han.. Å ha såkalt redundans blant satellittene, og flere satellitter med samme funksjon i bane, kan altså også være et viktig moment.. Solstormer er eksplosjoner av stråling og magnetfelt på solen.. Elektroner og
protoner slynges ut i verdensrommet.. Det kan skape kraftig nordlys om stormene treffer jorda, men også stor skade på navigasjonssystemene og satellittene vi er avhengige av.. Og i motsetning til fiendtlige makters sabotasje, er solsystemets livgivende stjerne en motstander vi ikke kan beskytte oss særlig imot.
romtrusler, satellitter, cyberangrep, sabotasje, solstormer, Andøya Space, Clearspace-1