Trump brøt intervjuet med Norah O’Donnell etter spørsmål om et brev knyttet til Cole Tomas Allen. Han avviser anklagene og kaller O’Donnell en «skam».
Donald Trump stilte opp til intervju på CBS’ «60 Minutes» – men møtet fikk raskt en skarp vending.
I programmet, intervjuet av Norah O’Donnell, kom tematikken inn på formuleringer som myndighetene mener ligger i et brev knyttet til den mistenkte Cole Tomas Allen (31).. Brevet beskrives som en tekst som inneholder anklager om seksuelle overgrep, samtidig som det verken peker ut en navngitt person eller nevner Trump i seg selv, ifølge opplysningene som ble diskutert under intervjuet.
Det ble likevel for mye for Trump. Da O’Donnell tok opp innholdet og hvordan det skulle forstås, reagerte han kraftig og avviste alt. – Jeg er ingen voldtektsmann. Jeg har ikke voldtatt noen. Jeg er ingen pedofil, sa Trump, før han kritiserte O’Donnell.
Han gikk videre i samme spor og hevdet at hun burde «skamme seg».. I det som ble en tydelig konfrontasjon i studioet, kalte han O’Donnell for «en skam», og brakte opp at han mener han blir knyttet til saker der han ikke har noe å gjøre.. O’Donnell forsøkte å rydde i begrepsbruken og understreket at hun bare leste opp fra manifestet/teksten slik programmet hadde tilgjengelig materiale, men reaksjonen kom allerede for sent til å dempe konflikten.
Dramatikken i situasjonen ble ikke mindre av Trumps håndtering av forløpet etter hvert som intervjuet eskalerte.. Før han avbrøt, skal han ha fortalt at han først ikke ville bli ført ut av ballsalen – fordi han ville se hva som skjedde.. Til slutt endte det med at han kastet seg på gulvet sammen med førstedamen.
Trump knyttet også avbrytelsen til et bredere poeng om kontroll og sikkerhet. Han sa at han ønsker at en avlyst middag skal gjennomføres på nytt innen 30 dager, og at den skal ha enda strengere sikkerhet enn før. Budskapet hans var at han ikke vil la «en gal person» få bestemme premissene.
Det som utspiller seg, er mer enn en krangel på direktesendt tv.. Når politiske ledere havner i konflikt med journalister om hvordan anklager, tekstutdrag eller påståtte forbindelser skal presenteres, handler det ofte om to ting samtidig: troverdighet utad og kontroll innad.. O’Donnells rolle som programleder innebærer å stille spørsmål som krever presisjon, mens en presidentkandidat eller sittende president i samme situasjon ofte vil skjerme seg mot alt som kan oppfattes som antydninger – selv når det formelle grunnlaget ikke direkte navngir vedkommende.
For seerne kan hendelsen fremstå som et tydelig brudd i forventningen om hvordan et intervju «skal» foregå.. I stedet for avklaringer, ble det en emosjonell konfrontasjon der språket tok over: sterke avvisninger, kritikk og en moralsk motsetning mellom «tullet» fra en syk person og påstanden om å ha blitt renvasket.. Den typen retorikk kan gi et inntrykk av styrke og besluttsomhet hos noen, mens andre kan lese det som et forsøk på å flytte fokus fra det konkrete spørsmålet.
Hendelsen kan også få ringvirkninger for videre politisk kommunikasjon.. Dersom Trump mener at den mistenkte teksten likevel skaper en kobling som offentligheten kan fortolke, kan han fremover bli enda mer opptatt av hvordan slike sitater og kontekster formidles.. Samtidig kan programledere og redaksjoner stramme inn i språk og innramming for å unngå at en samtale om et dokument glir over i en personlig og rettighetsbasert konflikt.
Det neste som blir avgjørende, er hvordan avvisningen hans møter den faktiske gjennomgangen av hva som faktisk står i brevet/teksten – og hvor tydelig det kan kobles til identitet og hensikt.. Konflikten mellom respons og presisjon er ofte vanskelig å løse når publikum allerede har sett en scene der intervjuet ryker ukontrollert ut av spor.