Hotell- og restaurantstreiken trappes opp i Oslo og Trondheim. Hotelldirektør Ole Volden-Sandersen tar grep i drift mens ansatte kjemper for lønn og forskuttering av sykepenger.
Det korte ordet er kaos – men for mange betyr hotell- og restaurantstreiken nå også mer arbeid på færre hender.
I Oslo serverer hotelldirektør Ole Volden-Sandersen lunsj selv.. «Det blir to øl, en kjøttbolletallerken og en laksefilet», sier han til to gjester, mens han står i rollen som det hotellet trenger der og da.. Vanligvis jobber han ved Hotell Bondeheimen, men etter at streiken er trappet opp, blir han både servitør, renholder og barista.. Det er ikke et opplæringskurs, og han skjuler heller ikke at det er krevende: «Jeg prøver å gjøre ting jeg ikke kan», sier han.
Streiken omfatter ansatte ved blant annet Hotell Bondeheimen i Oslo, flere Scandic-hoteller i Lillestrøm og ved St.. Olavs plass i Oslo, samt Sabrura Torget i Trondheim.. Totalt er nærmere 4000 medlemmer i 286 bedrifter tatt ut i streik fra søndag 3.. mai.. Konflikten står mellom NHO Reiseliv og fagforeningene Fellesforbundet og Parat, og kjernen er uenighet om lønn samt kravet om forskuttering av sykepenger.
Ved Kaffistova, som er tilknyttet Hotell Bondeheimen, beskriver de ansatte hvordan de veier kravene mot hverdagen sin.. Lene Lille, som jobber på hotellets restaurant, mener lønnsnivået først og fremst må opp.. Samtidig er hun mer delt når det gjelder forskuttering av sykepenger.. Hun peker på at sykepenger ofte bør avklares tettere mot Nav, og at ordningen kan bli tung for bedrifter å håndtere i praksis.
Kjøkkensjef-linjene og steikepanna møter mer uforutsigbarhet når arbeidskonflikten slår inn.. Ida Myhre Hammersbø jobber som kokk i Kaffistova og sier at erfaringene i bransjen kan være ulike.. Hun kjenner ikke selv på utfordringen med sykepenger, og forstår derfor ikke helt «vitsen» dersom man ikke har hatt problemer.. Likevel er håpet det samme: De ønsker en rask løsning og å komme tilbake i jobb.
Fra arbeidsgiversiden beskrives kravet som uaktuelt.. Magne Kristensen, forhandlingsleder i NHO Reiseliv, sier at NHO ikke vil forskuttere sykepenger, og begrunner det med at ansvaret ikke kan veltes over på arbeidsgiverne.. Han mener også at små og mellomstore bedrifter mangler både økonomisk og administrativ kapasitet til å håndtere ordningen, og at de allerede har stilt opp i lønnsoppgjøret.
Fellesforbundet mener derimot at kravet handler om helt grunnleggende trygghet for ansatte.. Christian Justnes, som ledet en appell i Trondheim, sier at rundt 40 prosent av medlemmene ikke klarer seg mer enn én uke i påvente av sykepenger.. Når kassa er tom, blir problemet mer enn et prinsipielt spørsmål.. Justnes peker på at mange ansatte i reiselivsnæringen er lavtlønte og har liten buffer, og han løfter fram at dette ligner ordninger som allerede gjelder andre grupper i arbeidslivet.
Det som merkes for gjestene, er ofte det man ikke tenker på før det mangler: tradisjonene og rytmen i kalenderen.. På Hotell Bondeheimen forteller Volden-Sandersen at torsdagen er deres største dag, og at den vanligvis forbindes med raspeball.. «Den klarer vi ikke å gjennomføre», sier han, og forklarer at hotellet har måttet gjøre tilpasninger i menyen etter streiken.. Flere gjester som ellers ville kommet for nettopp potetballen, må klare seg uten – selv om hotellet jobber med å erstatte det de mister.
For ansatte er det menneskelig å stå i konflikt, men også å se konsekvensene av at driften stopper eller endres.. En streik påvirker både kolleger, kunder og økonomien til enkeltpersoner, og den treffer ekstra hardt når arbeidskraften er tett knyttet til dagsbesøk, helgevolum og arrangementer.. Når en hotelldirektør selv tar tak i alt fra servering til rydding, blir streiken synlig på en måte som sjelden havner i forhandlingsprotokollen.
Analytisk sett er dette en konflikt som handler om mer enn lønnsslipp og prinsipper.. Uenigheten om forskuttering av sykepenger avspeiler to ulike syn på risiko: hvem som skal bære belastningen når ansatte blir syke, og hvor langt arbeidsgivere kan forventes å gå før systemet må løses på statlig nivå.. Så lenge partene ikke er enige, er det også krevende å lage forutsigbare planer for sesongtopper og store serveringsdager.. Samtidig advarer Justnes om at streikeviljen ikke bare handler om streikekassa, og at de står fast.
Det er fortsatt ikke planlagt nye forhandlinger, selv om opptrappingen er tydelig.. I mellomtiden står Kaffistova og andre steder i en slags ventemodus: noen håper på rask retur, andre forsøker å gjøre best mulig ut av situasjonen med redusert tilbud.. Og midt i det praktiske arbeidet understreker Volden-Sandersen at han har respekt for kollegenes valg.. Når streiken er over, mener han at ting kommer tilbake som før – men akkurat nå må gjestene ta til takke med en annen meny, og ansatte kjenner på at konsekvensene ikke er abstrakte.