Direktøren må være barista og renholder under hotellstreiken
Mens hotell- og restaurantstreiken lammer bransjen, må direktøren ved Hotell Bondeheimen hoppe inn i driften. Misryoum ser nærmere på de økonomske kravene bak konflikten.
– Det blir to øl, en kjøttbolletallerken og en laksefilet, konstaterer Ole Volden-Sandersen idet han tar imot bestillingen fra to gjester. Til daglig leder han Hotell Bondeheimen i Oslo, men i disse dager er hverdagen preget av en helt annen realitet.
Når hotell- og restaurantstreiken nå trappes opp for fullt, må direktøren selv trå til som både servitør, renholder, barista og ølskjenker.. For Volden-Sandersen handler det om å holde hjulene i gang så godt det lar seg gjøre, selv om han ærlig innrømmer at det er oppgaver han ikke er profesjonelt utdannet til.. Situasjonen ved Bondeheimen er symptomatisk for mange bedrifter landet over, der ledelsen nå må brette opp ermene mens store deler av staben står utenfor med faner og plakater.
Konflikten som splitter bransjen
Bakgrunnen for den omfattende konflikten er fastlåste forhandlinger mellom NHO Reiseliv på den ene siden, og Fellesforbundet og Parat på den andre.. Mens lønnsnivået er en sentral faktor i misnøyen, er det kravet om forskuttering av sykepenger som virkelig har skapt gnisninger.. For mange ansatte er dette et sikkerhetsnett som oppleves som helt essensielt i en bransje preget av lavtlønn og små økonomiske marginer.
Fellesforbundets representanter argumenterer med at en betydelig andel av medlemmene ikke har en økonomisk buffer som tåler ventetiden det tar før Nav utbetaler sykepenger.. Christian Justnes, leder i Fellesforbundet, har uttalt at så mange som 40 prosent av medlemmene står i fare for tom kasse etter bare én uke uten utbetaling.. NHO Reiseliv står imidlertid knallhardt på at ansvaret for sykepenger ligger hos staten, og at særlig små og mellomstore bedrifter ikke har den administrative eller økonomiske ryggdekningen som kreves for å bære denne byrden.
Hverdagen etter at streiken rammet
Konsekvensene av konflikten merkes tydelig i det offentlige rom.. På Kaffistova, som er tilknyttet Hotell Bondeheimen, har menyen måttet krympes betraktelig for å kompensere for manglende arbeidskraft.. Den populære «raspeballtorsdagen», en institusjon for mange stamgjester, er inntil videre lagt på is.. For gjestene betyr dette et redusert tilbud, mens de ansatte på utsiden av glassveggen opplever en hverdag preget av streikevilje og et sterkt ønske om bedre rettigheter.
Det er en sårbar balansegang mellom profesjonell respekt og operasjonell nødvendighet.. Hotelldirektøren understreker at han har full forståelse for de ansattes rett til å organisere seg, selv om det betyr at han må servere maten selv.. Samtidig er det tydelig at den sosiale kontrakten på arbeidsplassen er satt på en alvorlig prøve.. Mange av de streikende gir uttrykk for at de ønsker seg raskt tilbake i arbeid, men at prinsippet om økonomisk forutsigbarhet veier tyngre enn behovet for en rask avklaring.
Analytisk sett representerer denne streiken et viktig veiskille for norsk reiseliv.. Bransjen har lenge slitt med rekruttering og lav lønnsvekst, og kravet om sykepengeforskuttering kan sees som et uttrykk for et økt behov for profesjonalisering og sosiale trygghetsmekanismer.. Dersom partene ikke finner en vei ut av uføret, risikerer man en varig svekkelse av tilliten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i en sektor som allerede er preget av høy turnover.. Utfallet av denne konflikten vil sannsynligvis sette standarden for fremtidige tariffavtaler i norsk tjenesteyting, der fleksibilitet for bedriftene møter kravene om trygghet for de ansatte.