Volodymyr Zelenskyj har landet. Det var vel rundt 17.30 at flyet hans satte hjulene ned på Gardermoen, og det kjennes nesten litt rutinemessig nå – dette er tross alt fjerde gangen den ukrainske presidenten er på besøk her til lands. Jeg husker fremdeles den første gangen han sto der, litt mer usikker kanskje? Uansett, statsminister Jonas Gahr Støre er tydelig på at han er glad for å ønske ham velkommen tilbake. Ukraina er jo ikke bare en partner, men en viktig brikke for norsk sikkerhet, ifølge Støre. Det skal diskuteres samarbeid over en arbeidsmiddag, og så er det pressen da. Det blir vel mye det vanlige.
Russland er, for å si det mildt, ikke fornøyde. Ambassaden i Oslo fyrer løs og hevder at besøket bare handler om å be om penger, og at Norge faktisk bidrar til å forlenge krigen. Det lukter litt brent kaffe her på kontoret, og den lukten minner meg om hvor intenst dette diplomatiske spillet egentlig er. Ambassaden mener at dette skaper risiko for europeisk sikkerhet – en uttalelse de også har delt på Facebook, for de som måtte lure. Det står vel i grell kontrast til hva de fleste vestlige eksperter har sagt i årevis, nemlig at Russland ikke akkurat viser tegn til å ville forhandle.
Det er jo som ventet, ifølge FFI-forsker Tor Bukkvoll. Han mener russerne bare fremmer sine egne interesser og pakker det inn som noe større. Bukkvoll har ikke tro på at truslene om en utvidet konflikt er reelle; han tviler på at Russland i det hele tatt har kapasiteten til å starte noe mer nå. De har vel nok med det de holder på med allerede. Eller kanskje ikke? Det er vanskelig å si hva de egentlig har igjen av ressurser, men ekspertene virker samstemte nok der.
Så har vi etterretningsekspert Tom Røseth, som mener hele greia handler om frykt. De vil skremme oss til å slutte med støtten, akkurat som de prøvde i starten av fullskala-invasjonen. Det fungerte jo litt da, men nå? Røseth tror det fungerer mye dårligere i dag. De russiske kravene er jo helt maksimale – de vil ha alt, uten å gi noe tilbake. Det er liksom ikke mye til forhandling, det.
Besøkene til Zelenskyj har blitt mange. Fra den første turen i desember 2023, hvor han fikk stående applaus i Stortinget, til de raske turene innom Gardermoen i 2025. Det har vært mange samtaler, mange løfter, og en del uklarheter underveis. Man kan lure på om det blir noen konkrete resultater denne gangen, utover det vanlige – eller kanskje den famøse F16-saken, hvor flyene ble stående i Belgia, vil skape litt dårlig stemning bak lukkede dører?
Situasjonen på bakken står på stedet hvil, og ryktene om en ny storoffensiv surrer alltid i bakgrunnen. Målet er Donbas, selvfølgelig. Men om de klarer det? Det er lite som tyder på det.
Uansett, kaffen er borte, og møtet har begynt.