Et nytt pilotprosjekt i norsk fotball viser at tidsbestemt soning ved kjefting på dommer fungerer. Antall protestkort stuper, og dommerne opplever en mer harmonisk hverdag på banen.
Et nytt pilotprosjekt i norsk fotball viser at tidsbestemt soning ved kjefting på dommer gir oppsiktsvekkende resultater. Antall protestkort stuper, og dommerne opplever en mer harmonisk hverdag på banen.
Tallene fra 2025-sesongen er tydelige.. I kretser som har innført regelen om tidsbestemt utvisning for protester, ble det delt ut kun 0,07 protestkort per kamp i 4.. divisjon for menn.. Til sammenligning lå tallet i kretser uten regelen mellom 0,31 og 0,44 per kamp.. Dette utgjør en forskjell på fire til seks ganger, noe som tyder på at konsekvensen av å måtte forlate banen i en periode fungerer disiplinerende på spillerne.
En nødvendig endring for dommermiljøet
Fagansvarlig dommer i Norges Fotballforbund (NFF), Trond Ivar Døvle, mener tiltaket er det enkelttiltaket som har hatt størst effekt for rekruttering og trivsel i dommerstanden så langt.. Med en nedgang i andelen protestkort fra 8,1 prosent i 2024 til 3,7 prosent i 2025, ser NFF at spillerne i større grad evner å flytte fokuset fra frustrasjon mot dommeren til selve spillet.. Dette er avgjørende for et dommermiljø som lenge har slitt med frafall grunnet et tøft klima.
For en dommer ute på gressmatta er den største gevinsten knyttet til flyt i kampene.. Når spillerne vet at et utbrudd umiddelbart fører til en utvisningsperiode, endres dynamikken i dialogen.. Aleksa Radovanovic, som dømmer i 4.. divisjon, bekrefter at han opplever en betydelig endring i holdninger.. Det er ikke bare snakk om færre kort, men om en fundamental endring i hvordan spillere forholder seg til autoriteten på banen.. Når konsekvensene er umiddelbare og håndfaste, endres spillernes impulskontroll.. Dette skaper et rom der dommeren kan utføre jobben sin med større ro, noe som igjen fører til bedre kvalitet på selve fotballkampen.
Langsiktige effekter for sporten
Herman Skurdal Holthe, ansvarlig for dommerutvikling i NFF Oslo, understreker at rollen som fotballdommer aldri har vært enkel.. Dessverre har historien vist altfor mange eksempler på uakseptabel oppførsel mot dommere på alle nivåer.. Ved å implementere denne regelen ønsker forbundet å sende et signal om at fotballbanen skal være en arena for sportslig utfoldelse, ikke for verbal trakassering.. Når dommerne opplever at de får støtte gjennom regelverket, øker både motivasjonen til å fortsette og evnen til å håndtere kampene på en profesjonell måte.
Det er viktig å forstå at dette ikke bare handler om disiplin, men om fotballens omdømme.. Hvis man klarer å eliminere støyen fra protester, vil terskelen for å rekruttere unge dommere potensielt bli lavere.. Foreldre og potensielle dommere ser i dag at situasjonen er krevende, og ved å normalisere en mer respektfull dialog, bygger man en kultur som er mer inkluderende.. Analyser viser at tiltaket fungerer best i yngre klasser og lavere divisjoner, hvor dommerne ofte står mer alene i sine avgjørelser.. NFF vurderer nå en nasjonal utrulling, basert på de sterke resultatene fra pilotkretsene.