Det er kanskje ikke det første man tenker på når man hører om konflikt og globale spenninger. Bensinpriser og skipsfart, ja, det er vi vant til å høre om. Men visste du at det å pusse tennene faktisk kan bli påvirket av situasjonen i Midtøsten? Misryoum har sett nærmere på hvordan forsyningskjeder som strekker seg over hele kloden, ender opp med å skape en ganske merkelig og uventet mangelsituasjon.
Saken er at mange amerikanske vannverk nå sliter med å få tak i nok fluorid. Det er dette stoffet man tilsetter drikkevannet for å holde tannråte i sjakk. Ifølge informasjon Misryoum har samlet inn, er Israel en av de største leverandørene av fluorid til USA. Når så mange ansatte hos leverandørene må ut i militærtjeneste, stopper produksjonen opp. Det lukter liksom litt stramt av kontor og lager her, eller kanskje er det bare den litt flate luften på et vannverk, men uansett – konsekvensene merkes nå helt ut i springen.
Fluorid er jo regnet som et av forrige århundres viktigste folkehelsetiltak. Det har redusert tannråte med over 25 prosent, noe som er ganske betydelig når man tenker på hvor mange som faktisk får i seg dette vannet daglig. I Norge er vi jo annerledes, vi tilsetter ikke fluor i vannet vårt, men i USA får omtrent to tredeler av befolkningen vannet sitt tilsatt dette mineralet. Og nå skjer det altså ting. Vannverket i Maryland har allerede måttet senke nivåene fra anbefalte 0,7 milligram per liter til 0,4. Det er et fall, ikke sant?
Det er ikke nødvendigvis krise i dag. Som dr. Scott Tomar påpeker – og det er en stemme vi i Misryoum har lyttet til – er ikke et par måneder med lavere nivåer noe den jevne borger trenger å ligge våken om natten for. Men hva hvis dette drar ut? Barn som får nye tenner nå, de er sårbare. Fluor styrker emaljen mens tennene vokser frem, så effekten er langsiktig. Hvis man havner under 0,5 milligram, da forsvinner vel den forebyggende effekten nesten helt, tror jeg. Eller, det er i hvert fall det ekspertene frykter.
Samtidig svirrer det mye rart i luften. Debatten om fluor i vannet er jo aldri helt død, med en del feilinformasjon som stadig dukker opp, selv fra ganske høyt hold. Det snakkes om skader på emaljen, men det er vel snakk om helt andre konsentrasjoner enn det vi snakker om her i vannkranene. Og så har vi Utah, som allerede har forbudt praksisen. Det føles som om frontene blir steilere.
Man får nesten lyst til å be folk pusse tennene en ekstra gang, bare for sikkerhets skyld. Uansett, så må tannlegen kanskje belage seg på mer å gjøre fremover hvis ikke forsyningslinjene åpner seg igjen. Det er en merkelig kobling, men sånn er vel verden skrudd sammen nå. Alt henger sammen, fra en fabrikk i Midtøsten til tannbørsten din på badet.