Jeg føler at jeg konstant går med et sånt harehjerte i kroppen. Man bare lengter etter å kunne legge seg for å sove, i håp om at tiden skal gå litt fortere frem mot avspark. Sebastian Hytten, talsmann i Klanen, kjenner på et voldsomt ubehag som han nesten ikke klarer å sette ord på. Ved siden av ham sitter Trym Hogner, Lillestrøm-supporter, og han er ikke stort bedre.
– For meg betyr dette mer enn tabellplassering og alt mulig annet, sier Hogner. Det lukter svakt av gammel kaffe i rommet, en sånn typisk studio-lukt, mens de to snakker om det som venter. Byene dirrer av spenning før søndagens oppgjør. Et tap vil smerte så mye at de begge sliter med å kontrollere følelsene før klubbene barker sammen. Det er egentlig ganske utmattende, eller kanskje bare en del av det å være supporter?
– Jeg er full av spenning og nerver. Jeg gruer meg mer enn jeg gleder meg, innrømmer Hogner.
Under en podkast-innspilling, slik Misryoum har observert, er de rivaliserende supporterne satt sammen. Stemningen er kameratslig, men man merker det – de vil at den andre skal gå i knestående søndag kveld. Bakteppet for de sterke følelsene er komplekst, men hendelsene sommeren 2023 står som et symbol. Da Geir Bakke gikk fra Lillestrøm til Vålerenga midt i sesongen, var det som om verden stoppet opp for mange. Da han returnerte til Åråsen, møtte fansen ham med en tifo av en rotte i galge. – Det er klart at det der er innenfor. Den er ikke spesielt stygg i det hele tatt, sier Hogner i dag om det kontroversielle budskapet. Hytten støtter rivalen sin: – Jeg tror at det må vi tåle. Hadde det vært motsatt vei hadde det nok vært verre enn bare den galgen.
Det er en rivalisering som har pågått i 50 år, kanskje 100 hvis man teller riktig. Hytten tør nesten ikke å tenke på et tap. – Det er helt jævlig. Det er noe man ikke ønsker å tenke på, sier han, før Hogner bryter inn og minner om at det finnes to kamper: den på banen og den på tribunen. Man kan jo alltids redde litt ansikt hvis man har sunget høyest.
Billettene ble revet bort på under en time. Man kan forvente en ramme av ypperste kvalitet. – Det er litt blanding av eufori og ut-av-deg-selv-opplevelse, beskriver Hogner. Hytten nikker. – På de kampene handler man på automatikk. Jeg tror mange av oss ikke husker et eneste sekund av hva som har skjedd på banen, sier han. Det er kanskje sant, man husker vel bare følelsen av å vinne. Det er som julaften og 17. mai på en gang – eller kanskje ikke helt, men nesten.
Det er uansett aldri Lillestrøms feil om de taper, ifølge Hytten. De to ler, men nervene ligger der rett under overflaten. Det blir en lang søndag.