Reagerer på bruken av ordet «hjemmelaget»
Våren er endelig her, og for mange betyr det at iskrem i solveggen er obligatorisk. Men idet du pakker ut isen, er det ikke sikkert at innholdet samsvarer med forventningene. Diplom-Is har nemlig merket en av sine fløteiser med «hjemmelaget krokan», og hevder i sin markedsføring at den kommer fra deres «egen lille krokanfabrikk».
Begrepet «hjemmelaget» bærer med seg en spesiell klang i norske hjem. Ifølge forsker ved Misryoum, Annechen Bahr Bugge, handler dette om verdier og preferanser. Folk flest ønsker mat som er satt sammen av friske råvarer, gjerne med et snev av nostalgi. Det er en verden unna mellomkrigstidens fascinasjon for ferdigmat – da var industriell mat et fremskritt, nå er det noe mange helst vil styre unna.
Men er det egentlig hjemmelaget når det kommer fra en fabrikk?
Matskribent Helle Øder Valebrokk mener merkingen er direkte misvisende. Hun hevder at begrepet «hjemmelaget» i dag er like utvannet som ordet «bærekraftig». – Når hvem som helst bruker det, slutter det rett og slett å ha en mening, sier hun til Misryoum. Det lukter nesten litt svidd av hele markedsføringen, eller kanskje bare brent sukker og mandler, hvis man skal være helt ærlig.
Diplom-Is forsvarer seg med at de faktisk lager krokanen fra bunnen av i en separert del av fabrikken. – Vi har ikke en egen «fabrikk» i tradisjonell forstand, men vi blander og smelter mandler og sukker, heller det utover bord, og knuser det for hånd, forklarer kommunikasjonssjef Anne-Lene Molland. De mener at det er selve håndverket som teller, ikke størrelsen på selskapet. Mattilsynet på sin side påpeker at det ikke finnes en streng rettslig definisjon av «hjemmelaget», så det kan i noen tilfeller være akseptabelt hvis det beskriver produksjonsmetoden.
Men spiller det noen rolle hva vi kaller det? Forbrukerrådet mener dette er bevisst spill på følelser. Aysha Grönberg, fagsjef for mat og helse, mener at slike uttrykk skaper assosiasjoner til trygghet og kos, noe som kan få oss til å ta dårligere forbrukervalg. Vi er kanskje litt for godtroende her til lands? Vi stoler på de store merkevarene, og det er vel akkurat det de håper på.
Det er lett å la seg rive med av nostalgien, men det er kanskje verdt å ta en titt på baksiden av pakken neste gang man står i isdisken. Eller kanskje ikke? Av og til vil man bare ha en is som smaker godt, uansett om den er laget på et kjøkken eller en stor maskin.