Narges Mohammadi er innlagt på sykehus etter lang tids helsesvikt i fengsel. Familien frykter nå for fredsprisvinnerens liv.
Livet til Nobels fredsprisvinner Narges Mohammadi henger i en tynn tråd etter at hun ble hasteinnlagt på sykehus i Zanjan, nordvest i Iran.
Familien til den 54 år gamle aktivisten hevder at den kritiske helsetilstanden er et direkte resultat av 140 dager med systematisk medisinsk forsømmelse bak murene. Ifølge stiftelsen som bærer hennes navn, kan hun ha blitt rammet av hjerteinfarkt etter gjentatte episoder med bevisstløshet.
Dette viser hvordan medisinske behov i iranske fengsler ofte blir underlagt politiske prioriteringer, der myndighetene bevisst trenerer nødvendig behandling for å svekke opposisjonelle stemmer.
Broren Hamidreza Mohammadi uttrykker dyp frustrasjon over sykehusinnleggelsen, som han betegner som et spill for galleriet. Han frykter at myndighetene bevisst kaster bort verdifull tid fremfor å gi henne tilgangen til hennes eget medisinske team i Teheran.
Narges Mohammadi har i en årrekke vært et av de mest fremtredende symbolene på motstand mot det iranske regimet. Til tross for hyppige fengslinger og isolasjon, har hun nektet å tie, noe som har gjort henne til en erklært trussel for makthaverne.
Situasjonen forverres av at hun har mistet 20 kilo og sliter med alvorlige symptomer som brystsmerter og svingende blodtrykk. Ektemannen Taghi Rahmani understreker at mens hennes mentale motstandskraft forblir sterk, har kroppen hennes nådd grensen for hva den kan tåle.
Barna hennes, som ikke har sett sin mor på over et tiår, lever nå i konstant frykt for å miste henne. For familien er avstanden og mangelen på direkte kontakt en ekstra belastning i en allerede fortvilet situasjon.
Nobelkomiteen har respondert på nyhetene ved å understreke at ansvaret for hennes skjebne nå hviler tungt på iranske myndigheter. Kravet om umiddelbar og tilstrekkelig medisinsk hjelp øker i styrke internasjonalt.
Denne saken illustrerer hvordan individuelle skjebner i iranske fengsler fungerer som en forlengelse av en større politisk konflikt, der humanitær bistand ofte blir et forhandlingskort i et spill om politisk kontroll.