Nav-skandalen har nå nådd Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) etter at norske ofre fikk avslag på erstatningskrav i nasjonale domstoler.
Nav-skandalen skal behandles i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen etter at norske domstoler konsekvent har nektet ofrene erstatning for ikke-økonomisk skade.. Saken har gått gjennom tre rettsrunder i Norge uten at de berørte har vunnet frem, og en anke til Høyesterett ble avvist uten nærmere begrunnelse.
Det sveitsiske advokatfirmaet Baudenbacher Law AG har nå tatt saken videre på vegne av de norske saksøkerne. EMD skal vurdere om staten har brutt menneskerettighetene på en systematisk måte, og om rettsvesenet her hjemme har gitt de rammede tilstrekkelige rettsmidler i etterkant av skandalen.
Dette steget er avgjørende fordi det flytter ansvarsspørsmålet ut av det nasjonale systemet som allerede har konkludert i statens favør.. Ved å bringe saken inn for en internasjonal domstol, prøves nå norske myndigheters håndtering av rettighetene til den enkelte borger opp mot forpliktelsene Norge har i henhold til EMK.
Klagen til EMD omfatter tre konkrete enkeltsaker med alvorlige menneskelige konsekvenser.. Blant annet gjelder dette en trebarnsmor som ble ilagt store tilbakebetalingskrav og mistet hjemmet sitt, samt en mann som ble fengslet for trygdebedrageri under opphold i EØS-området, noe som førte til en alvorlig forverring av hans helsetilstand og senere amputasjon.
En tredje sak omhandler en nå avdød kvinne som var sentral i kampen for ofrenes rettigheter. Hun satt 61 dager i fengsel for trygdebedrageri før hun senere gikk bort som følge av kreft. Ingen av disse personene har så langt fått medhold i sine erstatningskrav i det norske rettssystemet.
Misryoum erfarer at advokatene bak klagen ser svært alvorlig på de prinsipielle sidene ved saken. Dersom EMD skulle konkludere annerledes enn norske domstoler, kan det medføre et betydelig omdømmetap for Norge internasjonalt.
Domstolen kan i ytterste konsekvens pålegge den norske staten å betale erstatning og fastslå at det har forekommet systematiske brudd på menneskerettighetene.. Dette kan videre tvinge frem en endring i hvordan slike saker håndteres, og potensielt føre til at Norge må etablere en kollektiv oppreisningsordning for de berørte.
Utfallet av denne prosessen vil ikke bare påvirke de direkte involverte, men også sette en viktig presedens for hvordan rettssikkerheten i trygdesaker skal forvaltes i fremtiden. Saken belyser skjæringspunktet mellom forvaltningspraksis og individets grunnleggende rettigheter.