Mens andre laksegiganter fortsatt bruker russiske ingredienser, valgte Lerøy å fase ut alt russisk fôr umiddelbart etter invasjonen av Ukraina. Dette skiller selskapet fra resten av bransjen.
Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 valgte oppdrettsgiganten Lerøy å ta et tydelig standpunkt. Konsernet har nå kuttet alle bånd til russiske fôrleverandører for å sikre at deres laks og ørret produseres uten russiske råvarer.
Beslutningen om å stoppe handelen kom som en direkte konsekvens av den sikkerhetspolitiske situasjonen.. Selv om fôrhandelen med Russland teknisk sett har vært innenfor lovverket grunnet unntak i sanksjonene, har Lerøy prioritert etiske hensyn foran de kortsiktige økonomiske gevinstene.. Toppsjef Henning Beltestad bekrefter at selskapet ga beskjed til sine fôrleverandører om å fase ut russiske råvarer umiddelbart etter at krigen brøt ut.
Kontrast til bransjekollegene
Lerøys handlemåte står i skarp kontrast til praksisen hos de andre store aktørene i norsk lakseoppdrett.. Både Mowi og Skretting, som leverer fôr til blant annet Salmar, har i lang tid fortsatt kjøpene av fôringredienser fra Russland.. Mens disse selskapene har argumentert med hensyn til matforsyning og langsiktige kontrakter, har kritikken vokst i takt med at krigens konsekvenser har blitt tydeligere.. Det er først nå, etter at regjeringen varslet økte tollsatser for å redusere handelen med Russland, at de andre aktørene har begynt en aktiv utfasing.
Situasjonen har skapt hodebry for norske dagligvarekjeder.. Rema 1000, Coop og NorgesGruppen har måttet håndtere forbrukernes frustrasjon etter avsløringer om at russisk-fôret laks havner i butikkhyllene.. Kommunikasjonssjef Kine Søyland i NorgesGruppen omtaler dette som en bransjeutfordring og legger ikke skjul på at det er beklagelig at kjedene ikke har hatt bedre innsikt i oppdrettsnæringens leverandørkjeder tidligere.
Et skifte i norske verdikjeder
Det er verdt å merke seg at Biomar var tidlig ute sammen med Lerøy i 2022.. Da de fleste andre nølte, tok Biomar et prinsipielt standpunkt mot handel med Russland basert på det de definerte som en uholdbar etisk situasjon.. Dette har satt et stort press på de øvrige fôrprodusentene som har basert seg på russiske råvarer gjennom to år med krig.
Analytikere peker på at saken illustrerer en sårbarhet i norsk matproduksjon, hvor avhengigheten av globale råvaremarkeder kan komme i konflikt med nasjonale sikkerhets- og moralvurderinger.. Forbrukerne forventer i økende grad full sporbarhet, ikke bare i fisken, men også i hva fisken spiser.. Misryoum erfarer at forventningspresset fra både aksjonærer og kunder nå tvinger frem en raskere omstilling i hele sjømatsektoren, der etiske vurderinger i økende grad sidestilles med kostnadseffektivitet.
Fremover vil spenningen knytte seg til hvor raskt Mowi og Skretting klarer å bytte ut de russiske ingrediensene.. Med økt toll på russiske varer forsvinner det økonomiske insentivet for å opprettholde handelen, noe som vil fremskynde en total utfasing.. Lerøy fremstår nå som en aktør som tok den krevende beslutningen tidlig, noe som kan gi selskapet et omdømmemessig forsprang i et marked der etikk har blitt et konkurransefortrinn.