USA svekker garantien, og Frankrike svarer.. Donald Trump har gjennom sin retorikk og politiske linje svekket troverdigheten til den amerikanske atomparaplyen.. Som et resultat tilbyr nå den franske presidenten Emmanuel Macron en ny ordning, men spørsmålet gjenstår om dette faktisk løser Europas sikkerhetsutfordringer.
En atomparaply er i bunn og grunn en øvelse i symbolikk.. Den skal i teorien hindre at atomvåpen rammer de som befinner seg under den, men dersom krigen faktisk bryter ut i Europa, avsløres en fundamental interessekonflikt.. Europeiske nasjoner ønsker naturlig nok å holde en eventuell atomkonflikt langt unna egne grenser, mens USA vil ha et sterkt ønske om å begrense skadeomfanget til det europeiske kontinentet for å unngå direkte gjengjeldelse mot eget territorium.. Logikken er like kynisk som den er uunngåelig.
I tiår har ordningen med amerikanske atomvåpen utplassert i europeiske land fungert som det symbolske «limet» i Nato.. Å utfordre denne forestillingen er smertefullt, men under Trumps administrasjon har tvilen om den amerikanske garantien blitt en realitet europeerne ikke lenger kan ignorere.. Macron har derfor gjenopptatt arven fra Charles de Gaulle, som en gang bemerket at USA aldri ville ofre Chicago for Paris.. Frankrikes nye linje innebærer at franske atomvåpen kan spille en større rolle i europeisk avskrekking, selv om definisjonen av «vitale interesser» forblir bevisst uklar for å holde potensielle fiender i usikkerhet.
## Nye allianser i en usikker tid
Interessen fra land som Tyskland, Polen, Nederland og de nordiske landene er stor.. Det forberedes nå besøk av franske atomvåpenbærere på europeiske flyplasser gjennom rotasjonsordninger.. Dette gir fienden flere ukjente faktorer å forholde seg til, noe som ifølge strategisk teori kan øke avskrekkingseffekten.. Likevel forblir den operative kontrollen over de franske våpnene utelukkende hos Frankrike.. Ideer om en felles europeisk eller nordisk atomstyrke forblir i stor grad en illusjon, da beslutningsmyndigheten i kjernefysiske spørsmål aldri vil kunne delegeres bort fra nasjonale regjeringssjefer.
## Hva betyr dette for fremtiden?
Det er en iboende risiko for at vi beveger oss mot en mer ustabil sikkerhetsarkitektur.. Når europeiske land nå satser på langtrekkende, konvensjonelle missiler for å fylle hullene etter INF-avtalens fall, skapes en ny dynamikk.. Med missiler som kan nå mål på få minutter, blir terskelen for feilvurderinger farlig lav.. Dette understreker behovet for nye rustningskontrollavtaler og en intensivert dialog om krisehåndtering mellom europeiske hovedsteder og Moskva.
Misryoum observerer at vi står overfor et paradigmeskifte.. Mens atomvåpen lenge har vært det ultimate svaret på sikkerhetsspørsmål, viser krigen i Ukraina at konvensjonell slagkraft er vel så viktig.. Istedenfor å presse frem nye, kompliserte roller for atomvåpen vi burde avvikle, bør Europa prioritere en troverdig avskrekking basert på overlegen konvensjonell teknologi.. Veien videre krever ikke bare flere våpen, men en dypere strategisk autonomi som tåler at allierte ledere skifter mening med hvert valg i USA.