Det knirker i døren inn til kirkerommet der alt endret seg. Dmytro Ostanin sto midt i stormen i en helt spesiell sak for den russisk-ortodokse kirken i Norge. Han pleide å være prest her i menigheten i Bergen – før han fikk sparken. – Så fikk jeg klar beskjed fra kirkeledelsen i Moskva om å komme dit. Men det turte jeg ikke, forteller han til Misryoum.
Ostanin er fra Ukraina og har vært tydelig i sin kritikk av Russlands fullskalainvasjon av hjemlandet. Det førte ham på direkte kollisjonskurs med kirkens øverste leder, patriark Kirill, som er en av president Vladimir Putins viktigste støttespillere. Ostanin er overbevist om at det var motstanden mot krigen som gjorde at han mistet jobben i 2024. I oppsigelsen er derimot ikke krigen nevnt med ett ord; kirken bruker disiplinære paragrafer som påskudd, mener han. Det er en litt merkelig måte å gjøre ting på, eller kanskje bare forventet?
Etter oppsigelsen fikk han brev med beskjed om å møte i Moskva. Han dro aldri. – Folk arresteres for mindre saker enn dette. Det var for farlig, forklarer han. Han har norsk statsborgerskap, men han turte ikke ta sjansen. Tanken på de to barna hans gjorde valget enkelt.
Selv om han ikke lenger kan virke som prest, er han fortsatt daglig leder for menigheten i Bergen. I fjor tok de et uvanlig og dramatisk skritt da de valgte å melde seg ut av den russisk-ortodokse kirken. Ostanin understreker at alle bånd til Moskva er kuttet. – Moskva har ingenting med vår menighet å gjøre lenger. De kan ikke styre oss eller gjøre noe med våre finanser. Nå mener han at norske myndigheter må se til Sverige.
Sverige stanset all statsstøtte til menigheter under Moskvapatriarkatet for over to år siden, med henvisning til tette bånd til russisk etterretning. I Norge mottok fire menigheter til sammen over ti millioner kroner i fjor. – Staten gir skattepenger til organisasjoner som er en del av Moskvapatriarkatet. Så på den måten støtter også vi skattebetalerne krigen, sier Ostanin. Han mener det er på tide med en endring her hjemme.
Menighetene selv avviser bindinger til etterretning. Hellige Irina i Rogaland skriver til Misryoum at de ikke støtter Russlands politikk, selv om de har Kirill som overhode. Hellige Olga i Oslo uttrykker bekymring for at støtten kan bli inndratt, og kaller det et tegn på en uheldig utvikling i samfunnet. – Dette angår ikke rettighetene til de troende, kontrer Ostanin. – Det er ikke en rettighet å få penger fra staten.
Ostanin sukker tungt når han snakker om familien i Ukraina. Han savner å være prest, og håper patriarken i Konstantinopel vil gjeninnsette ham. Men akkurat nå handler alt om å stå i det – eller kanskje bare overleve stormen som aldri ser ut til å legge seg helt.