Marius Borg Høiby møter i Oslo tingrett for å få varetekt med elektronisk fotlenke. Retten skal vurdere om formål og risiko kan ivaretas.
En elektronisk fotlenke kan høres ut som en praktisk løsning, men i Høiby-saken handler det til syvende og sist om hvorvidt historikken hans tåler å bli prøvd på nytt.
Onsdag formiddag møter Marius Borg Høiby i Oslo tingrett, der retten skal avgjøre om han skal få tilbringe resten av varetektsperioden med fotlenke på kronprinsparets eiendom.. Forsvaret har bedt om ordningen, og bakgrunnen er at Høiby har sittet i varetekt i Oslo fengsel siden pågripelsen helgen før den planlagte hovedforhandlingen i februar startet.. Dommen forventes i juni.
Ifølge forsvarer René Ibsen er det avgjørende at Høiby får forklart seg direkte for dommeren som skal vurdere saken. Han ønsker å redegjøre for om det er nødvendig at han holdes i fengsel, og hvordan varetekten kan gjennomføres mer skånsomt.
Dette er ikke bare et spørsmål om tekniske vilkår, men om tillit: Retten skal vurdere om risikoen i saken lar seg håndtere med kontroll, fremfor fysisk fengsling.
Det har lenge vært mulig å gjennomføre en fengselsstraff med elektronisk fotlenke, som i praksis fungerer som en form for husarrest.. Jurist og ansvarlig redaktør i Rett24, Kjetil Kolsrud, beskriver at ordningen i særlig grad brukes mot slutten av straffer og i kortere saker, og at den ofte anses som mindre belastende.. Fram til august i fjor var det likevel ikke mulig å bruke fotlenke i selve varetektsperioden.
Fra august i fjor åpnet en lovendring for at også varetekt kan gjennomføres med elektronisk kontroll. Kolsrud peker samtidig på at det finnes få saker som ligner tett, og at dette gjør prognosene usikre for hva tingretten ender med å beslutte.
I en slik prosess blir detaljer lett større: Når rettsvesenet skal veie hensynet til kontroll opp mot hensynet til kommunikasjon og etterlevelse, kan små forskjeller bety mye.
Høiby er ilagt et besøks- og kontaktforbud, og brudd på dette har vært en del av det som ligger til grunn i saken.. Under rettssaken i mars innrømmet han at han brøt besøksforbudet mens han satt i fengsel, ved at en venn sendte et brev på valentinsdagen.. Det kom også frem at han og Frogner-kvinnen bodde sammen i perioden før saken kom til rettssalen, til tross for forbudet.
Kolsrud understreker at fotlenke i varetekt typisk først og fremst benyttes når det foreligger gjentakelsesfare.. Varetekt med fotlenke innebærer i utgangspunktet begrensninger der alarm aktiveres ved brudd på det angitte området.. Samtidig kan ordningen gi tilgang til kommunikasjonsenheter, og det er nettopp her bekymringen ofte samler seg.
Forsvaret og påtalemyndigheten har varslet at vurderingen vil komme i fengslingsmøtet.. Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen sier at den aktuelle fornærmede er bekymret for at Høiby igjen kan ta kontakt dersom han får innvilget fotlenke.. Jurist Birgitte Langset Storvik ved KRUS peker også på at retten må vurdere både om formålet med varetektsfengslingen kan ivaretas, og om Høiby er egnet til å overholde reglene.
Forsvaret har opplyst at varetekten i så fall skal gjennomføres i det røde huset på Skaugum, der Høiby tidligere har bodd.. Storvik mener boligen kan tilfredsstille kravene som stilles i retningslinjene, men sier samtidig at historikken hans med brudd på kontaktforbudet vil være viktig for rettens vurdering.. Hun peker også på at dommeren kan måtte tenke på hvilke signaler avgjørelsen sender, særlig i en sak med mange fornærmede.
Hvis fotlenke blir innvilget, vil det derfor ikke bare være et spørsmål om kontrolltiltak, men om hvorvidt retten mener at risikoen faktisk er redusert nok.. Selv om Storvik i sin magefølelse heller mot et nei, gjør mangelen på rettspraksis det vanskelig å slå fast hvordan denne typen vurdering faller ut i akkurat denne saken.