Forsøkte å svindle 100.000 nordmenn: metoden
Grovt bedrageri-sak: SMS og falske krisemeldinger via Skatteetaten og Altinn, med mål om å lure til seg penger og tilgang til private kontoer.
En SMS kan være nok til å trigge et helt svindeloppsett, slik påtalemyndigheten mener skjedde i en omfattende sak om digitale massebedragerier.
I rettssaken, som startet tirsdag og skal ta om lag ti uker, beskrives en metode der tiltalte skal ha sendt ut villedende tekstmeldinger som kunne spores til nettverket bak bedrageriene.. Påtalemyndigheten mener å kunne belegge at minst 100.000 nordmenn har mottatt slike meldinger, og at de har inngått i et større opplegg.
Dette viser hvordan tillit til offentlige tjenester kan utnyttes i et tempo som gjør det vanskelig for mottakeren å stoppe prosessen i tide.
Fem menn er tiltalt for grovt bedrageri og en rekke tiltalepunkter knyttet til økonomisk kriminalitet.. Det er 190 personer som har status som fornærmet i saken.. Påtalemyndigheten mener det har vært fare for tap på rundt 61 millioner kroner, men hevder at det reelle tapet trolig var omtrent halvparten av dette.
Påtalemyndigheten beskriver et systematisk arbeid der svindlerne skal ha brukt digitale kanaler og personrettet oppfølging. En del av metoden skal ha startet med meldinger, men senere skal de ha forsøkt å få ofrene til å handle videre gjennom kontakt og opptrapping.
I denne typen saker handler det ofte ikke bare om én melding, men om hvordan svindlerne bygger en situasjon som får offeret til å ta raske, feilaktige valg.
Statsadvokat Einar Salvesen Lieungh viste i retten til hvordan falske lenker kan lede mottakeren videre til Altinn for å legge inn kontaktinformasjon. Ifølge påtalemyndigheten skal noen fra nettverket deretter ringe og hevde at personen er utsatt for svindel, før de tilbyr hjelp.
Lieungh la også frem en mal som skal ha blitt brukt i oppfølgingen, der det blant annet står en oppfordring til å improvisere. Påtalemyndigheten mener at nettverket i tillegg samarbeidet i lukkede chattekanaler og fordelte oppgaver mellom ulike aktører.
Saken omtales som ressurskrevende for politiet å etterforske, og påtalemyndigheten mener det organiserte preget og bruken av flere offentlige instanser skjerper alvorligheten.
Forsvarssiden har en annen inngang. Én av de tiltalte erkjenner ikke straffskyld og vektlegger at påtalemyndigheten skal ha forvekslet ham med andre, ifølge bistandsadvokatens fremstilling.
Lill Vassbotn, som er oppnevnt som bistandsadvokat for 25 av de 190 fornærmede, beskriver blant annet krenkelse og utrygghet for flere av ofrene.. Hun sier at ofrene i saken i hovedsak er eldre, og at de skal ha vært utsatt både via digitale inngrep og gjennom at gjerningsmenn skal ha oppsøkt dem hjemme.. Vassbotn fremhever at den menneskelige belastningen ofte blir liggende i skyggen av tall og strafferammer, og at mange fortsatt sliter med redsel, mistenksomhet og uro.
Dette betyr noe fordi svindelmetodene ikke bare handler om økonomi, men om hvordan ofrene påvirkes psykisk og hva som skjer med trygghetsfølelsen i etterkant.